Stans i tildeling av nettkapasitet viser kritisk behov for handling i nord

Statnetts stopp i tildeling av nettkapasitet nord for Svartisen setter store deler av utviklinga i Nord‑Norge på vent. Tiltaket er forståelig av hensyn til forsyningssikkerheten, men viser at Nord-Norge nord for Saltfjellet må prioriteres langt tydeligere, mener Arva.

24.04.2026
08:56
Stina Sønvisen

Strømnettet i nord er under sterkt press som følge av rask vekst i kraftforbruk knytta til næringsutvikling, elektrifisering og økte beredskapsbehov. Samtidig er nettkapasiteten begrensa, med lav redundans (reservekapasitet) og høy sårbarhet ved feil. Dette er bakgrunnen for Statnetts beslutning om å sette nye reservasjoner på hold.

Landsdel på vent

– Arva har vært bekymret over situasjonen lenge, men vi er likevel overrasket over omfanget av Statnetts tiltak. Dette setter store deler av den videre utviklinga i landsdelen på vent. Dette reiser også spørsmål om hvordan forbruksutviklinga i nord har vært lagt til grunn i tidligere prognoser, sier Arvas administrerende direktør Eirin Kjølstad.

Store konsekvenser

Usikkerhet rundt nettkapasitet får konsekvenser for industri‑ og samfunnsutvikling i nord, og flere elektrifiseringsprosjekter som trenger mer enn grensa på fem megawatt blir nå stoppet.

– For eksempel blir konkrete prosjekter for elektrifisering av busser og renseanlegg for søppel skjøvet ut av køen nå, sier Kjølstad.

Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva

Store reservasjoner

Kjølstad mener at denne situasjonen har oppstått fordi det over tid ikke har vært tydelige nok styringssignaler for bruk av nettkapasitet. Dermed har store deler av tilgjengelig kapasitet i nord blitt reservert til noen få store aktører.

– Vi vil sammen med Statnett følge tett fremdriften i de prosjektene som har fått reservert kapasitet. Regelverket gir oss også mulighet til å frigjøre ubrukt kapasitet hos aktører som har fått mer enn de faktisk bruker, sier Kjølstad.

Nasjonalt ansvar, ikke kun regionalt

Statnett vil fremskynde arbeidet med en ny konseptvalgutredning (KVU) som inkluderer nettforsterkninger fra Helgeland via Ofoten, eller via Harstad/Vesterålen, og fra Sverige. Parallelt med dette bør også KVU Tromsø ferdigstilles, mener Arva. 

Statnett har signalisert at det ikke er samfunnsøkonomisk riktig å bygge mer nett uten ny kraftproduksjon, og heller mot å ikke bygge en 420 kV‑linje til Tromsø. Etter Arvas syn er ei slik linje viktig for å sikre tilstrekkelig kapasitet, bedre beredskap og langsiktig utvikling i Tromsø og regionen rundt.

– Manglende nettkapasitet har i seg selv blitt en flaskehals for både forsyningssikkerhet, elektrifisering og videre utvikling i nord, sier Kjølstad.

Arva samarbeider tett med Statnett om forsyningssituasjonen til blant annet de største byene Tromsø og Bodø, men understreker at utfordringene ikke kan løses av regionale nettselskaper alene.

Valg med lang rekkevidde

Konsekvensene av dagens valg vil merkes i flere tiår framover.

– Nord‑Norge har vært nedprioritert over lang tid. Nå er vi avhengige av at landsdelen faktisk blir gitt reell prioritet i utviklinga av kraftsystemet, avslutter Kjølstad.