Om dritvær, rock og nettkapasitet

Det var blant svarene i en uhøytidelig undersøkelse journalist Egon Holstad gjorde i forkant av Nettutviklingskonferansen, som Arva arrangerte i Tromsø i slutten av august.

– Det regner sidelengs i seks måneder, vannet ramler ned et fjell og går gjennom en turbin, og plutselig kan 40.000 mennesker steike Grandiosa samtidig, leser Holstad opp fra et av svarene han fikk inn.

 

 

– Men det mest irriterende er at det er blitt så komplisert at absolutt ingen skjønner en pøkk av strømregninga. Spør fem nordmenn hva nettleie, spotpris, effektledd, Norgespris, Statnett og flaskehalsinntekter er, og i retur får du garantert 11 forskjellige svar, inklusive minst tre drapstrusler, sier han til gjenkjennende latter fra salen.

Vant til kjeft

Joda, kraftbransjen er vant til å få mer kjeft enn ros. Den kompliserte strømregninga provoserer. Det gjør også strømbrudd og kapasitetsmangel som bremser større industriprosjekter. Naturbeslag er heller ikke populært.  

Under denne konferansen søkte vi svar på hvordan vi kan få fart på nettutbygginga i landet. De siste årene er det slått fast gang på gang at raskere nettutbygging er avgjørende for både næringsutvikling, elektrifisering og energiomstilling. Statnetts reservasjonsstopp i nord aktualiserer spørsmålet ytterligere.

I salen sitter rundt 130 representanter fra både nettselskaper og myndigheter i Norge og Sverige.

Utfordringer i nord

Sett fra nord er det særlig tre utfordringer som preger utviklinga av strømnettet. Det handler om kapasitet og prioritering, lange ledetider og om økte krav til beredskap og kostnadene dette vil føre med seg.

– Etterspørselen er stor, og mange aktører ønsker nettilknytning lenge før prosjektene er realisert. Da blir spørsmålet ikke bare om vi har nok nett, men hvordan vi prioriterer kapasiteten vi faktisk har, sier administrerende direktør i Arva, Eirin Kjølstad under åpninga av konferansen.

Hun peker på at kravene til beredskap og forsyningssikkerhet øker, samtidig som risiko, geografi og kostnader ikke er likt fordelt over hele landet.

 

 

Hva skal vektes mest?

Nettselskaper får stadig spørsmål om hvorfor vi ikke bare bygger mer nett. Det er mange årsaker til det. Nett er svært kostbart å bygge, og regninga fordeles på strømkundene. Mange steder er det lokal motstand. Kjølstad slår fast at nettutvikling i stor grad handler om å balansere hensyn som alle er viktige.

– Vi skal sikre forsyningssikkerhet, ivareta sikkerhet og beredskap, legge til rette for nytt forbruk, produksjon og energiomstilling. Men vi skal også ta hensyn til natur, miljø, friluftsliv, arealbruk, reindrift og andre samiske interesser. Det er ikke slik at ett hensyn er riktig og et annet feil, sier Kjølstad.

Kanskje er det nettopp derfor kraftbransjen så ofte får kjeft. Selv når alle er enige om at mer nettkapasitet trengs, er det sjelden enighet om hvor nettet skal bygges, hvor raskt det skal skje eller hvilke hensyn som skal veie tyngst. 

Kraft og nett må utvikles sammen

Konserndirektør i Troms Kraft, Erling Dalberg, påpeker at det nordnorske kraftsystemet påvirkes av både geopolitisk uro, energiomstilling, klimaendringer og økende elektrifisering.

 

 

Han peker på flere utfordringer: sterk forbruksvekst, begrenset overføringskapasitet mellom landsdelene og flaskehalser i nettet. Samtidig mener han at både kraft- og nettutbygging i nord over tid har vært for lavt prioritert politisk.

Ifølge Dalberg må løsninga være en kombinasjon av ny kraftproduksjon, forsterkning av eksisterende vannkraft og et sterkere og smartere strømnett.

Bygge mer, og bruke bedre

For Sindre Brun fra Vestall og Øyvind Strøm fra Noranett handler det om at nettet må bygges ut på alle nivåer.

– Vi nettselskaper må bygge ut regionalnettet samtidig som Statnett bygger transmisjonsnett. Hele regionen venter på kraft, sier Øyvind Strøm fra Noranett.

Han utfordrer også Statnetts forsiktighetslinje.

– Vi bruker kun ca. 50 prosent av kapasiteten vi har. Vi har altså 50 prosent å gå på, bedyrer han.

Gjennom samarbeid med kunder, riktig risikohåndtering, tilknytning med vilkår, rett bruk av teknologi og samtidighetsvurderinger kan vi utnytte eksisterende nett bedre, mener han.

 

Reguleringa bremser

Strøms kollega i Vestall mener at dagens regulering bidrar til å bremse heller enn å fremme nettutbygging. 

Dagens modell for økonomisk regulering av nettselskapene ble innført i 2007. Målet var blant annet å hindre overinvesteringer og beskytte kundene mot unødvendig høy nettleie gjennom sterkere krav til effektiv drift. Flere aktører i bransjen mener imidlertid at utfordringa i dag er den motsatte: å sikre at nettet bygges raskt nok til å møte framtidas kraftbehov.

– Nå opplever vi derfor en lang periode med underinvestering. Hvis nettselskaper skal kunne ligge i forkant, må incentivene som bremser nettutviklinga bort, sier Sindre Brun.

Digitale verktøy gir bedre nettutvikling

Å bygge nytt nett er én del av løsninga. En annen handler om å utnytte kapasiteten vi allerede har bedre.

Det krever også bedre beslutningsgrunnlag. Et konkret eksempel kommer fra Arvas egen Øivind Blix. Han presenterer FoU-prosjektet ANI, Arvas nettinnsikt, som samler og visualiserer data fra ulike kilder.

ANI handler ikke først og fremst om å skaffe nye data, men om å gjøre eksisterende informasjon lettere tilgjengelig. Feilstatistikk, nettdata og forbruksinformasjon kan settes sammen på nye måter, slik at nettselskapene får bedre grunnlag for planlegging, prioriteringer og investeringer.

– Målet er å ta bedre beslutninger basert på data vi allerede har, og dermed bidra til en mer effektiv utnyttelse av nettet, forklarer Blix.

– Jævlig viktig

Kraftbransjen må kanskje leve med at den får mer kjeft enn ros. Men gjennom konferansen var det liten tvil om betydninga av arbeidet som gjøres. Uten nok kraft og nettkapasitet stopper både næringsutviklinga og energiomstillinga opp.

Men musikkjournalisten Holstad har en trøst på lager til den utskjelte forsamlinga:

– Uten strøm hadde vi ikke hatt rock. Så dere er jævlig viktige!