Nordnorske nettselskaper: – Uten tiltak kan elektrifisering og beredskap stoppe opp

Kombinasjonen av kraftig kostnadsvekst, svekket kapitaltilgang og et skjerpet geopolitisk trusselbilde setter strømnettet i nord under press. Uten nye tiltak risikerer landsdelen å havne betydelig bak resten av landet i både beredskap og elektrifisering.

– Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva.

 

De nordnorske nettselskapene – Arva, Linea, Noranett og Barents Nett – peker på at risikoen for angrep og forstyrrelser har økt betydelig. Bare i 2024 varslet Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) om rekordmange digitale angrep mot kritisk infrastruktur. Nord-Norge har allerede sett eksempler på GPS-jamming, dronetrafikk og cyberhendelser knyttet til Ukraina-krigen.

Store investeringer – svakere økonomi

Prisene på materiell og entreprenørtjenester har økt kraftig. En transformator som tidligere kostet 3–4 millioner kroner, ligger nå over 7 millioner. Nettprosjekter som før kostet 10 millioner, krever nå ofte 20–25 millioner.

Samtidig har lave kraftpriser over flere år svekket konsernøkonomien. Flere nordnorske energikonsern har fått redusert resultatene i produksjonsdelen med hundrevis av millioner kroner – noe som slår direkte inn i evnen til å finansiere nettinvesteringer.

– Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea.

Urettferdige rammevilkår

Nettselskapene viser til at nettleien i Nord-Norge allerede er landets høyeste. Tall fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser:

• Nordland: 53,3 øre/kWh
• Troms: 45,7 øre/kWh
• Finnmark: 47,3 øre/kWh
• Oslo: 33,7 øre/kWh

Årsaken er strukturell: lange linjer, færre kunder, tøft klima og store avstander. I Nordland må én kunde i snitt bære kostnader som i Oslo fordeles på tre kunder.

– Når kostnadene øker her, mens støtten går til områder med lavere nettleie, skaper det en urettferdig situasjon for både husholdninger og næringsliv, sier Jens Roald Betsi, administrerende direktør i Barentsnett.

Feil bruk av flaskehalsinntekter forsterker forskjellene

Siden ordningen ble innført i 2022, er det utbetalt om lag 10 milliarder kroner i flaskehalsinntekter til nettselskaper i sør – fordi kraftprisene der har vært høye. Flaskehalsinntektene skulle egentlig bidra til å redusere nettleien nasjonalt og finansiere forsterkninger i kraftnettet der behovet er størst.

Nettselskapene i nord mener dagens bruk av midlene er systematisk feil. I stedet for å styrke forsyningssikkerheten i hele landet, brukes pengene primært til å dempe nettleie i områder med høye kraftpriser.

Resultatet er at landsdelene med de lengste avstandene, de høyeste kostnadene, de laveste kraftprisene – og det mest krevende nettet – ikke får del i midlene i det hele tatt.

– Dagens ordning forsterker forskjellene mellom nord og sør. Flaskehalsinntektene burde gått til å bygge et mer robust og motstandsdyktig nett i hele landet, ikke bare til å korrigere strømregninger i områder med høye kraftpriser, sier nettselskapene.

 

Tiltakene vi ber om

Nettselskapene foreslår følgende målrettede tiltak:

• Fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring, overvåking og ekstremværtiltak
• Raskere kapitaltilbakeføring i inntektsrammeregimet
• Større handlingsrom i reguleringen gjennom midlertidige justeringer
• Avvikling av dagens flaskehalsinntektsordning fra 1. januar 2026
   

– Dette handler ikke om å krisemaksimere, men om å sikre strøm til folk og kritiske samfunnsfunksjoner i ei tid med økende uro. Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp, avslutter Tony Molund, administrerende direktør i Noranett, på vegne av nettselskapene i nord.

Les Energidepartementets pressemelding her: 

Vil forlenge ordning for lavere nettleie i områder med høye kraftpriser - regjeringen.no

Hva er flaskehalsinntekter?

Flaskehalsinntekter oppstår når det er begrenset kapasitet i strømnettet, og kraftprisene blir ulike mellom områder.

Inntektene tilfaller Statnett, og skal i utgangspunktet brukes til å:

• redusere nettleien for alle kunder i Norge, og
• forsterke og modernisere kraftnettet der behovet er størst

Siden 2022 er om lag 10 milliarder kroner brukt til å senke nettleien i områder med høye kraftpriser i sør.